Anvendelse av Matching-to-Sample prosedyrer i etableringen av akademiske ferdigheter

Abstract

Stimulusekvivalens har vært et sentralt forskningsområde innen atferdsanalyse i over 40 år. Selv om dette forskningsområdet i utgangspunktet rettet søkelyset mot praktiske problemstillinger, har mye av forskningen konsentrert seg om mer grunnleggende problemstillinger. Derimot har det i de senere årene vært publisert studier som har vist anvendbarheten ved disse prosedyrene. I denne studien har vi presentert tre eksperimenter med tre forsøkspersoner i alderen 10–16 år med autisme og/eller psykisk uviklingshemning hvor ulike ferdigheter ble etablert med betingede diskriminasjonsprosedyrer. Dette var ferdigheter som i utgangspunkt ble ansett å være funksjonelle for dem. Etter etableringen av de betingede diskriminasjonene ble det gjennomført tester for om de responderte i henhold til stimulusekvivalens. Resultatene viste at det var mulig å etablere ulike ferdigheter med betingede diskriminasjonsprosedyrer eller såkalte matching-to-sample (MTS) prosedyrer hos disse forsøkspersoner med et ulikt verbalt repertoar. I tillegg viste testene at en rekke relasjoner framkom uten direkte trening, det vil si at forsøkspersonene responderte i henhold til stimulusekvivalens. I to av de tre eksperimentene undersøkte vi også om det var forskjeller med hensyn til hvilken av de to treningsstrukturene many-to-one og one-to-many som var den mest effektive. Resultatene viste at det ikke var noen vesentlige forskjeller mellom strukturene verken med hensyn til hvor mange trials som var nødvendig for å etablere de betingede relasjonene, eller antall deriverte relasjone